• Flørli i Lysefjorden er i dag en fraflyttet liten industribygd.
• Mange gode krefter arbeider nå for å fylle bygda med nytt liv, basert på opplevelser knyttet til natur og kultur.
• Flørli er et sted å være aktiv, men det er også et sted å ta livet med ro.

Hva kan du oppleve på Flørli i dag?

• Vandre rundt i bygda på gamle, bratte stier, observere bygninger fra forskjellige
  tidsperioder og med forskjellig funksjon.
• Beundre forseggjorte steinmurer og oppleve gjengrodde hager omgitt av frodig
  vegetasjon som igjen har gitt muligheter for et rikt fugleliv.
• Oppleve kontrasten mellom den ville fjorden og den lune lille bygda.
  Fornemme historien og fantasere om livet i gamle dager.
• Vandre den lille opplødde steinvegen ut på neset med det tidligere dynamittlageret.
  Herfra kan du se ut fjorden - ut mot omverdenen.
• Klatre 4444 trappetrinn til topps langs den gamle rørgaten.
  Gå videre til Kjerag eller turisthytta på Langavatn (dagsmarsj), eller Blåfjellenden (dagsmarsj). Eller vandre rødmerket turistløype ned til bygda igjen, rundtur på 3-4 timer.
  Klatre ca 600 trinn langs tretrappen og følge en kortere merket løype ned i bygda igjen, ca 30 minutter.
• Stangfiske fra kaiene.
• Kunstutstilling i den gamle Kraftstasjonen, fra 20. juni - 15. august.
• Historisk utstilling i den gamle Kraftstasjonen, fra 20. juni - 15. august.
• Kafé med enkel varm og kald mat, fra 20. juni - 15. august.

Glimt fra Flørlis historie

Oppe på fjellet ble 7 vann regulert. Demninger og veger ble bygget i flott tilhogget granitt.

Kraftverket produserte før siste utbygging 166 GWh. Kraften skulle opprinnelig gå til et planlagt tysk elektrosmelteverk i Lysefjorden, men det ble det aldri noe av. Kraftverket på Flørli ble overtatt Stavanger kommune i 1927 og ble drevet fram til 1999.

Flørli nye kraftstasjon

I 1999 åpnet Lyse Energi en ny moderne kraftstasjon på Flørli, mange hundre meter inne i fjellet. Alt vann til de nye turbinene renner gjennom trykksjakter inne i fjellet. Energiproduksjonen ble økt med 50 %, til 290 GWh uten nye magasiner. 3 av de gamle magasinene har fått endret reguleringshøyde. Driften av det nye anlegget fjernstyres fra Lysebotn og Tronsholen i Sandnes.

Flørli før kraftutbyggingen

Det var trolig furuskogen langs Lysefjorden som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gårdene langs fjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover. Sager ble bygget langs vannfallene, bl. a i den vannrike Flørlielva. Sagbruket må ha gitt viktigere utkomme enn den grøde som kunne pines ut av ura langs Flørlielva.

Flørli hadde fast bosetning allerede på 1600-tallet. Et enormt jord- og steinras la gården helt øde i 1708. Det tok nesten hundre år før det ble grønt igjen. Gården lå da under Kallali og ble bare nyttet til slått, beite og skogsarbeid.

Flørli ble skilt ut igjen som egen gård i 1802 og ble drevet fram til 1915-1920. Det ble bygget vadmelsstampe og flere kvernhus ved siden av sagbruket, så elvekraften ble godt nyttet. I 1875 bodde det 15 personer på Flørli fordelt på 4 husholdninger. Hovedbruket lå øverst i skråningen, med et våningshus som Stavanger Turistforening i dag har overtatt. En husmannsplass - Flørliholmen - lå på trekanten mellom de to elveutløpene. Våningshuset står der fremdeles i dag.

Flørlibygda på 1900-tallet

Da kraftverket var kommet i gang ble det slutt på gårdsdriften, og Flørli ble etter hvert et fullverdig lite industrisamfunn, med skole, butikk og post. I 1916 var det registrert 119 arbeidere, 28 kvinner og 37 barn på Flørli. Skolen ble stengt i 1970, og posten ble nedlagt i 1981. Etter automatiseringen i 1999 ble hele bygda fraflyttet. Den gamle kraftstasjonen, rørgaten og trappene mistet sin funksjon. Alle bolighusene og andre driftsbygninger av ulik alder i Flørlibygda ble også overflødige i sine daværende funksjoner